England

Brighton

I påskeuken tok jeg en av mine årlige Londonturer. Nå er det slik at jeg har sett store deler av bysentrum på grunn av mine mange besøk der, så det var artig å prøve noe nytt. Det ligger flere godbiter bare et “steinkast” unna med tog. Denne gangen besøkte vi både Brighton og Windsor, som leverer!

IMG_6195

IMG_6208

IMG_6192

IMG_6200

Brighton ligger en time unna London med tog, helt sør ved kysten i landet. En vindfylt og idyllisk småby i Engelsk målestokk. For de som har besøkt Camden i London, så minner denne byen veldig om det strøket. Du finner spennende gatekunst, musikere, fargerike butikker og spisesteder rundt alle gatehjørner. Byen består av den kjente “Brighton Pier”, som er en lang brygge med tivoli og spillehaller. I tillegg har man den lange strandpromenaden som strekker seg “milevis” med små boder, bademuligheter (om temperaturen tillater det), barer og utesteder.

IMG_6222

IMG_6221

IMG_6220

IMG_6219

IMG_6216

IMG_6180

IMG_6175

Jeg kunne virkelig ha tenkt meg å bodd i en by som Brighton. Den bærer preg av at folk er mer avslappet enn i storbyen og har et stort mangfold av ulike typer mennesker.

IMG_6181

IMG_6187

Den mørke siden av London

dark

For å ikke støte noen engelskmenn så tar jeg dette innlegget like gjerne på norsk. Selv om folk flest (inkludert meg selv) liker å se på London som verdens navnle, eller “verdens mest superduper kule <3<3<3 hovedstad” så har denne byen også sine nedsider. Jeg tenkte å liste opp et par av dem i tilfelle noen har planer om å bosette seg der en gang.

Dyrt og bo. Folk tror det er rimeligere å bo utenfor Norge, men da tar man helt feil. Man må gjerne ut med rundt 7-8000 som student, om man ikke her heldig. Leilighetene er i tillegg mindre. Sammenlignet med Oslo er London 31 % dyrere. Strøm, vann og gass koster i tillegg sitt. Det er rimelige å leve derimot. Mat og sanitærartikler er BETYDELIG billigere enn i Norge. Man kan spise ute for under 100-lappen, og da snakker vi ikke om McDonalds.

Nå er selvsagt London en storby, og i storbyer koster det alltid litt for å bo, men jeg er helt sikker på at noen er overrasket over at folk faktisk betaler for å leve utenfor Norge.

Folkemengder. Jeg sier ikke at det er ille at det er mennesker i byen, men av og til kan det å dra ut for å handle være et eneste kaos. Spesielt i Oxford Street er det mennesker overalt. Det er umulig å ikke bli dyttet borti eller tråkket på. Jeg anbefaler dermed folk å finne litt mindre, og mer ukjente, områder til daglighandel og mindre kjøp. Faktisk så prøver jeg generelt å unngå Oxford Street de fleste dager.

Tips: Sjekk ut Camden, Westfieldsentrene (også fullt, men lettere om man er på storshopping), diverse søndagsmarkeder eller shoppinggater i områder som Chelsea.

Dårlig luftkvalitet. Ikke overraskende er det veldig dårlig luft i byen. Mye trafikk og tørr luft gjør at man bør ha med seg lipsyl til enhver tid. Det kan også være greit å gå til innkjøp av gode fuktighetskremer, for å holde huden i sjakk. Det lukter dessverre også veldig mye hasj og søppel i gatene, da det ikke ser ut til å være mye luftrensing rundt om.

Skole. Kvaliteten på utdanningslokalene i London er så som så. Skolen vi går på, London Met, koster flesk uten at det betyr at det er særlig mye bedre enn et gratis, norsk universitet. Forskjellen og poenget med å gå her er jo selvsagt å utvide språket, nettverket og få en opplevelse for livet.

Vann. I London har de ofte det jeg kaller disfunksjonelle vasker. Man har to kraner, en for kaldt og en for varmt vann. Dette er veldig upraktisk, da man aldri får tilgang på lunket vann. I tillegg er strålen i dusjen betydelig mindre enn i det fleste norske hjem + at det er plent umulig å få passelig temperatur.

Buss og annen transport. Nå skal det sies at det kollektive tilbudet i London er meget effektivt og at du kommer deg rundt i hele byen uten å måtte stå å vente i mer enn 3-5 minutter på transport. Problemet er bare at det er veldig mange andre som gjør det samme. Det går helt fint å reise litt en helg, men etterhvert som det blir en vane å reise, blir man også mer og mer obs på hvor ufine enkelte medpassasjerer er, hvor trangt og klamt det er i tillegg til at bussen stopper hver 20 meter for å sette av folk. Jeg anbefaler tuben for de som skal reise mye, så absolutt. Selv om man får sett mer fra buss, på en annen side.

Flerkulturelt. Nå skal jeg ikke gå så mye innpå dette, da dette er et engasjerende tema hos mange, men det kan være greit å være klar over at London er et by med alle slags nasjonaliteter. Da spesielt ikke-vestlige. Selv bor vi i Øst-London, hvor hovedparten av befolkningen kommer fra land i midtøsten bl.a

Dette er de tingene jeg spesielt har lagt merke til. Jeg vet at ikke alle har de samme irritasjonsmomentene eller utfordringene, men det er sikkert greit å være advart. Når dette er alt jeg kommer på i farten, så vet jeg i alle fall at London er en utrolig festlig by å bo i! Er det noe folk lurer på så er det selvsagt bare å spørre!

Brick Lane, the hipster Mecca

Selv om Øst-London stort sett består av østlig innvandring, tagging og en jevnlig eim av hasjlukt så har det også sin sjarme, mye på grunn av den lille bangladeshiske gaten Brick Lane. Her henger det kunstnere, studenter, turister, politisk engasjerte, politisk uengasjerte og annet slarv som liker å reke gatelangs. Rett og slett et spennende lite strøk som er verdt turen om du er mindre interessert i det kommersielle London og foretrekker vintagebutikker og små kafeer. Man har vel egentlig ikke “VÆRT” i London selv om man har trasket Oxford Street opp og ned for så å ha endt opp med to pakker skittles og noe tjafs fra H&M? Eller?

Noe av det som er aller mest kjent i Brick Lane (tror jeg?) er all gatekunsten. Her er det virkelige kunstnere på taggefronten, som evner mer enn å skrive ordet “kuk” med en krussedull av en signatur under. Jeg legger med et knippe bilder som jeg tok på runden min i dag, og som jeg synes fortjener litt oppmerksomhet. Husk: BRICK LANE!

In English: Too lazy to repeat it all, but basically this is just a set of pictures I took in Brick Lane today.. of some street art mostly.

Tips for ferske London-studenter (LES!!)

Det blir ikke så mye fart og spenning i dette innlegget, men tenkte at folk som vurderer å flytte på seg kanskje ønsker et par tips til hva man MÅ og BØR huske på som student her i London.

1. Skaff din egen, engelske, bankkonto. Mange utgifter kan dessverre ikke betales via norske kontoer, som f.eks internett og engelsk telefon. I tillegg tar det flere dager og overføre penger til utlandet, så om du har en leie som skal inn før fristen så er det svært viktig å være obs på dette! Det er forresten helt gratis å opprette konto her:)

2. Oyster card. Skaff deg et studentkort til bruk på buss, tog og undergrunn. Dette får du bestilt så fort du har studentnummeret ditt i orden. Her kan du spare 30 % i forhold til et vanlig oyster card. Vær forberedt på store utgifter når det kommer til transport. Å fylle på oysterkortet for en måned vil koste deg ca. £78. Ganske stiv pris, men når du regner ut hva du hadde brukt på dagskort eller tur/retur billetter så er det ikke så langt unna sannheten.

3. NUS card. Studentkort for bruk i butikker og til gode tilbud på nettet. F.eks spotify premium til halve prisen. Det er faktisk ikke nok å bruke studentkortet man har fått på skolen her borte, fordi det ofte mangler datomerking, noe som er VELDIG viktig å ha i følge butikkansatte. NUS-kortet koster rundt 100 kroner, men er virkelig verdt det for alle som er glade i shopping!

4. Har ikke den nye leiligheten internett, så er det bare å få fingrene ut av rompa, for dette tar tid! Det tar gjerne en måned fra du bestiller nett, til du kan surfe som en gal. Vær obs på at du må engelsk telefonnummer + bankkonto.

5. Engelsk telefonnummer. Greit å ha. Du vil ofte måtte oppgi telefonnummeret ditt i forbindelse med business-saker, så bare skaff det med en gang. Jeg personlig kjøpte meg en telefon til 100 kroner fra Tesco, som jeg fyller på når jeg vil. God gammeldags kontantkortløsning. Dette koster dessverre litt mer enn månedsabonnement, men er greit om du ikke ønsker å skifte simkort på i-Phonen.

6. Lege. Er gratis! De skaffer gratis prevensjonsmidler, medisiner osv. Vær obs på lange køer om du går på et walk-in sted, som f.eks en helsestasjon. Å skaffe sin egen lege koster null kalorier, så dette er virkelig å anbefale.

7. Agencies. Dette punktet burde vel komt tidligere, men om du er på utkikk eller et sted å bo så finnes det plenty med utleiebyråer i byen. Disse tar deg med på gratis visninger og kan skaffe deg et sted å bo på flekken. Når vi flyttet hit, tok det oss kun tre korte dager å finne et sted og flytte inn.

8. Leiepris. London er langt i fra Norge når det kommer til leiekostnader. På den negative siden. Det er normalt og måtte punge ut med ca. 6-8000 kroner i måneden for et rom. Så om du finner noe til rundt 6000, så er du faktisk en av de heldige. Det er liten vits i å lete etter noe rimligere til en ok standard.

9. Gass, vann og elektrisitet. I London har man et litt annerledes system når det kommer til disse utgiftene. Gass og elektrisitet går gjennom en chip som man setter i sikringsskapet. Disse fyller man på selv utifra hvor mye man ønsker å betale av gangen, og man har da selvsagt mer kontroll på hvor mye man faktisk bruker. Vann må man også betale en gang i halvåret. Dette kan variere fra om man har egen leilighet eller bor i kollektiv/studentboliger, hvor utgiftene ofte er inkludert.

10. Kriminalitet. I forhold til Norge så skal man være litt mer obs på eiendelene sine. Logisk nok er det mer kriminalitet i storbyer, som for eksempel lommetyveri. Et par enkle tips er å ha en veske som går over hodet, eller å alltid holde den i syne foran seg. Telefoner har også en tendens til å forsvinne om man ikke holder dem under oppsikt. Dette gjelder også på universitetet, hvor folk ble sjokkert over at vi turde å legge fra oss macen vår.

11. ID. Visakortet ditt er ikke alltid gyldig som legitimasjon når du kjøper alkohol i butikken. Hvorfor ANER JEG IKKE, men engelskmenn har vanligvis ikke bilde på bankkortene sine. Pass og sertifikat er derimot gyldig.

12. Uteliv. I motsetning til i Norge, er det ikke like vanlig med vorspiel her borte. Man drar gjerne ut litt tidligere og tar seg råd til et par drinker på byen. Noe som er greit nok i seg selv da prisene ikke er halvparten av det man må ut med hjemme. Det er til og med SALG på alkohol i butikken.

Nattklubber er de som holder åpent lengst, og da snakker jeg om den litt dyrere varianten som ligger i sentrumsområdet. Her koster det mellom £5 – £20 pund for inngang. Prisene varierer gjerne om du er jente eller gutt, og faktisk til og med på utseendet. Hvilken dag det er kan også variere. Disse stedene holder gjerne åpnet minst til 3, og gjerne helt frem til klokken 6 om morgenen.

Om man er mer glad i den rolige og lokale varianten kan man gå ut i områder som for eksempel Brick Lane, hvor man finner de mer alternative utestedene, samt puber. Her stenger det gjerne litt tidligere. Vær forberedt på at døren lukkes rundt klokken 1!

Om det skulle være noe mer folk lurer på, så er det bare å spørre.

Utsikt, champagne, halloween og litt julestemning

På mandag var vi så heldige å få være med i en event i forbindelse med den kjente tv-arkitekten George Clark sitt nye tv-show. Jeg kan ikke si så veldig mye om selve programmet, da det ikke har begynt på tv-en enda og skal holdes litt hemmelig, men det heter i alle fall “The Empty home show” og skal gå på Channel 4 fra neste år. Blir definitivt noe som skal sjekkes ut! Eventet ble holdt i Millbank Tower, som har en av byens beste utsikter. Vi fikk gratis champagne og vin der (så mye vi ville), pluss et par tapasretter som kanskje ikke falt helt i smak. Flott når man ikke hører etter å senere finner ut at man har puttet i seg en diger bit med geitost og rødbeter.. Og for de som lurer så er kyllinglever noe av det desidert verste jeg har smakt. Det smaker blod.. Ugh. Føler meg forøvrig som en litt priviligert “Gossip Girl” som har muligheten til dette mens vi er her.

Champagne og utsikt.

Utsikt utover Themsen. Helt spesielt å se London på denne måten.

Jeg poserer og føler meg særdeles viktig. George Clark er forøvrig til høyre i bildet, bak damen med knæsjrødt.

Tuppene!

Meg og Helene.

Et nysgjerrig publikum. Vi ante egentlig ikke hva vi hadde meldt oss på med det første.

)Etter å ha fått i oss et par glass med champagne og koset oss skikkelig, bar det rett til pizza express for verdens tynneste, italienske, pizza. Nam! Deretter dro jeg til Oxford Street for å møte Veronica (http://www.veronicanl.blogspot.co.uk/). Hele gaten var sperret, da det var lystenning og signering av Robbie Williams der. Jeg fikk dessverre ikke sett ham, da bare spesielt inviterte var velkommen. Buhu. Jeg fikk i alle fall kjøpt meg et par nye plagg og spist en god mangosorbet. Det var også veldig kjekt å se igjen noen hjemmefra 🙂

Julegaten er offisielt åpnet.

Meg og Veronica.

Julevindu hos Miss Selfridge. Nydelig!

Jeg har også feiret Halloween her borte. Har “dessverre” ikke bilder fra kvelden, men tenkte å si at det er veldig stort her borte og en festlig dag å feire. Vi var ute i Brick Lane, sammen med en hel haug av zombier, klovner og andre tullinger. Det jeg husker er stort sett 80-talls musikk og en fiskebolle med punsj. Jeg kledde meg forøvrig ut som en flykaptein. Kostymet er fra Ann Summers og jeg digger det!

Kaptein Flem ønsker dere alle velkommen til denne flygningen.

Igjen, om det er noe dere ønsker å høre mer om så er det bare å komme med tips!

Studentaften på Westfield

I forbindelse med at det er rosa-måned arrangerte Westfield kjøpesenter en studentaften for alle med studentkort her i byen. Man hadde med seg bevis og fikk utlevert et “eksklusivt” studentkort for selve kvelden, som man hadde med i de forskjellige butikkene med discounts. For ekstra omtenksomme mennesker så gikk de også rundt med bøsser hvor de ønsket at man puttet på ca £2, og jeg håper virkelig de fikk håvet inn litt.

For de som lurer, så ligger Westfield i Stratford, som igjen ligger i den østlige delen av byen. Dette er Europas største kjøpesenter og man klarer knapt å komme gjennom senteret på en dag, selv om man legger godviljen til. Senteret har butikker for alle! Ja alt fra rimelige kjeder som H&M og Primark, til de mest eksklusive designerkjedene. Sistnevnte hadde dessverre lite tilbud denne dagen, noe vi synes var litt trist. Men det er kanskje like greit å ikke trekke til seg oppmerksomhet med dyre vesker, da jeg her om dagen opplevde mitt første gjengopprør og et lommetyveri dagen etter.

Meg utenfor kjøpesenteret. Så ut som en miniby, og man hadde egentlig ikke peiling hvor man skulle starte.

Senteret er ganske nytt, så lokalene ser ganske flotte ut. Det er rett og slett en opplevelse i seg selv å bare gå rundt å titte.

Det ble litt shopping også denne dagen. Et par flotte antrekk fra New Look, som hadde 20 % rabatt, bl.a. Samt litt mineralsminke. Jeg synes man har lov å unne seg litt når man er her, men fra nå av blir det nok strammer tider hvor jeg heller får tipse litt om billigere gjøremål og butikker. Her er i alle fall noe av det jeg kjøpte, i tillegg til et par lekre, ganske rimelige og sorte pumps som man kan bruke til alt.

En nydelig rød kjole jeg bare MÅTTE ha etter å sneket rundt den i to dager. Fra New Look.

Jumpsuit fra Kelly Brooks kolleksjon. New Look.

Ellers kjøpte vi italiensk is og gikk rundt for å se etter smaksprøver på muffins. Vi var også innom Urban Outfitters som har kjempemye kult. Blant annet boken og bamsen av hunden Boo, som er kjent for å være verdens søteste hund. De hadde også mange andre bøker. Blant annet en litt stilig bok om vintageikoner.

Meg og Boo!

Meg, Lone og Boo inne på Urban Outfitters.

Koser meg med muffins, etter å ha blitt sminket tidligere på dagen. Legg merke til de kule stolene.

Helene og Lone 🙂

I butikken som heter Buttercup. Perfekt for muffinselskere. Kan også anbefale smaken “Red Velvet”.

Det har blitt en greie med muffins de siste årene, men jeg forstår virkelig hvorfor. Delikat å se på! Vesken og sminken under er også spisbare.

Folk lurer på hvordan det går på skolen, og for å si det slik så har vi ikke startet ordentlig enda. Vi har fått en oppgave om å pusse opp studioet vårt, men jeg tror helt ærlig det er en unnskyldning for at skolen skal slippe å gjøre det selv. I neste uke starter vi i alle fall på ordentlig, så da skal jeg prøve å få oppdatert litt hva vi gjør fremover. Vi har i alle fall en oppgave på 9000 ord som skal utføres i løpet av året, så jeg sitter å tenker litt på hva jeg kan skrive om. Det må enkelt og greit ha en relevans til grafisk design, så det er snakk om et ganske åpent tema.

Ciao, London

Etter elleve dager og litt om og men, har jeg bestemt meg for at jeg vil blogge litt fra London town. Det er vel sånn ca. blogg nummer ti i rekken jeg har planlagt å gjennomføre, så vi får se hvor lenge det holder denne gangen. I all hovedsak så kommer jeg til å blogge for venner og familie på norsk, men det kan helt sikkert dukke opp noe for allmennheten på engelsk også (hvis noen lurte på hvorfor jeg plutselig ble schizofren).

Bow Church, som ligger rett ved leiligheten.    Foto: http://schietree.wordpress.com/2012/01/14/here-and-there-in-a-hazy-world/ (Schietree)

Vi har bodd i leiligheten vår i litt over en uke nå, og det er greit. Stedet vi bor i heter Bow, og ligger i East End. Det var vel her jeg absolutt ikke ville bo, men nå viser det seg å være et ganske kult sted. Det er tross alt stedet hvor cockney-engelsken er fra (Ell’o, blimey mate). Tøffeste dialekten i hele London. Noen har kanskje også hørt om tv-serien Eastenders?

14a

Velkommen til leilighet 14a, hvor vi blir boende i nesten ett år!

Et meget kjedelig bilde, men jeg synes det er så stilig at vi har fått en slik inngangsdør man ser på tv. Brevsprekk og lås med lenke.

Leiligheten har to soverom, en stue og blablabla. Den er helt ok. Vi fikk den etter å ha tuslet rundt i byen i noe sånt som tre dager. Så til de som lurer på om det er lett å finne et sted å bo her: JA! På den andre siden så er det svindyrt og du må regne med å punge ut et par tusen mer enn planlagt. Heldigvis koster det sånn ca 9 kroner i butikken for en eske med fem sushi-biter og en liten fruktsalat, sånn i tilfelle man må leve under fattiggrensen. Ikke så ille når man sammenligner det med å leve på nudler og knekkebrød hjemme i norge.

De første dagene har gått veldig fort. Vi har ikke gjort så mye som en eneste turistting, bortsett fra å knipse et kjapt bilde av Big Ben og rasket med oss noe tøy fra Primark. Dagene har stort sett gått med til å fikse leilighet, løpt maraton fra campus til campus for å ordne med skoleting, angrepet IKEA, grått (jeg) over manglende internett i leiligheten, fylt på noen merkelige usb-dingser som gir oss strøm og varme, kontaktet elektriker (som synes det var en selvfølge at man måtte holde, trykke, klemme og danse i tre sekunder på en knapp for at ovnen skulle varmes opp. Duh. Logisk) og sett en haug av filmer og tv-serier.. som vi har sett før.

Noe av det jeg fant på Primark. Skummelt når nesten alt i butikken koster rundt hundre kroner eller mindre!

Kjøpte med en fargebok (pantoner) for barn på Whitechapel gallery for £7. Veldig søt og sikkert litt barnslig, men kommer nok godt med når man trenger litt inspirasjon.

Utelivet i London er forresten tommel opp. Holder man til rundt Leicester Square og Piccadilly Circus på en sen man-søn aften så er man garantert og møte på mange snodige mennesker. Er man mer interessert i uteliv ala det man finner i norge, er Liverpool Street et annet alternativ.

Dette er starten på eventyret London, baby.